Jeg har, for å være ærlig, undret over hvor det er blitt av badekaret? Det vil si, jeg vet jo at det står på badet, men sett bort ifra akkurat det: hvor er det blitt av badingen i badekaret?

For vi mennesker bader mindre i badekaret enn før. Vi benytter oss mindre av denne geniale oppfinnelsen, som har sine røtter fra mange tusen år før tanta til oldemoren min levde.

Badekaret er på god veg ut av normale norske husstander. Jeg lurer på hvorfor!

Bare for å starte litt personlig:

Forrige gang jeg badet var julaften 1999. Min familie og jeg var på julefeiring hos min onkel og tante. Tilfeldigvis fikk jeg en pakke ”uekte hud” av min yngre bror eller søster. Vanskelig å si hvem, ettersom det begynner å bli en stund siden nå. I alle fall ble jeg jo mer eller mindre tvunget til å prøve pakningen, og smurte innholdet utover hele ansiktet. Vet virkelig ikke hvilken hensikt det skulle ha, men morsomt ble det uansett. Det startet med at jeg ikke fikk av dette stoffet i ansiktet mitt, og det hjalp heller lite med kaldt vann og klut. Bedre ble det ikke av at jeg leste på pakken; ”NB! Mästa inte smörjast at kröpsdelare med hår!” Tilfeldigvis er hele fjeset fullt av ørsmå hår, så den beige sausen ble der den var. Det så ikke særlig bra ut, nei. Hele dette uvanlige prosjektet endte i alle fall med at jeg måtte hoppe i badekaret for en real storrengjøring. Varmt vann og såpe gjorde susen, og ribba smakte bedre enn på lenge. Men er det riktig at en 15 år gammel gutt skal bade i badekaret med 4 års mellomrom?

Da jeg var mindre badet vi jo hele tiden. Hos mormor badet vi både om kvelden og om morgenen, hos bestemor var det badetid klokken 17 og hjemme var det som om varm melk med honning og et lunket bad var kveldsmat. Nå for tiden er ikke dette gode, gamle ritualet lenger en del av hverdagen. Badekaret er bare en gjenstand som står ved siden av doen.

En gjenstand som bare brukes ved spesielle anledninger. Som for eksempel under en hjemmefødsel eller under produksjon av hjembrent eller ekte rødvin. Også må vi jo ikke glemme dukkerten som finner sted hvert fjerde år.

Dusjen – en mer eller mindre usaklig konkurrent og arvtager:

Slik det ser ut, i skrivende stund, er badekarets historie ved veis ende, og konkurrentene står i milelange køer for å overta tronen. Badeparker, badestrender, enkel fjesvask i springen og forfriskende ferskvannskilder er bare noen av de påtrengende arvtagerne. La oss heller ikke glemme dusjen og dusjingen som er min personlige favoritt. I årevis har den stått ved siden av badekaret og bare ventet på det rette øyeblikket til å skaffe et lite forsprang, noe den nå har fått. Hva er det som får et menneske til å velge dette høye glassburet fremfor badekarets skinnende porselen? Hva er det som får tusenvis av mennesker, over hele verden, til å ”ta en dusj” isteden for å ”hoppe i badekaret”? Er det følelsen av et nakent legeme som renses i varmt, rennende vann? Eller er det bare at det er mye lettere å komme til enkelte steder når du står? Neppe! Jeg tror svarer på gåten har med tid å gjøre. Tid vi trenger og tid vi er avhengige av for å rekke alt som står på dagens meny. Folk har rett og slett ikke tid til å fylle badekaret med vann. For på tiden det tar for balja å fylle seg, kan du allerede ha tatt en gjennomsnittlig dusj, tørket deg og fått på deg rene klær. På den tiden det hadde tatt og satt seg i badekaret, tørket deg og fått på seg rene klær, ville du ha rukket en tur på Rimi, handlet to grandiser, kommet hjem og satt på ovnen. Visste du forresten at stress kan fremkalle både søvnproblemer og psykiske lidelser? Det er rart med det. Jeg tror faktisk ikke det kan skade med en langvarig stund i badekaret en gang i blant, fremfor en rask dusj.

If you can’t beat them, join them!

”Jeg tror faktisk ikke det kan skade med en langvarig stund i badekaret en gang i blant, fremfor en rask dusj”, sier jeg, men lever jeg opp til mine ord? Tydeligvis ikke, ettersom det er 4 år siden mitt forrige bad. Hva er grunnen til dette? Hva er det som er vanskelig med å holde sine ord? Svaret ligger nok bak lås og slå, men min tanke er at vi påvirkes av et flertal som ikke ligner noe demokrati i det hele tatt. Det er og har alltid vært vanskelig å stå imot et flertall. Flere og flere mennesker velger dusjen fremfor badekaret og flere og flere mennesker velger å slutte seg til menneskene som velger dusjen fordi de selv har problemer med å velge. Jeg finner nok meg selv blant sistnevnte, og jeg liker det. Følelsen av å hele tiden måtte evaluere problemer, ta stilling til vanskelige valg og stå for det du sier er ikke alltid lett. Da er det enklere i noen tilfelle å følge den livaktige strømmen. Jeg sier ikke med dette at jeg har glemt badekaret og dets frodige egenskaper og frynsegoder, for jeg vil aldri glemme den gang jeg badet!

Jo Vemund Svendsen