av Vegard Torvund Hansen

Humor er et begrep med mange grener og vinklinger. Det finnes mange forskjellige "typer" humor, eller rettere sagt så er det vel heller mange forskjellige synspunkter på hva som er bra og dårlig innenfor dette så mye omfattende temaet. Men sånn rent generelt blir humor stort sett delt i to hovedgrupper: Tørt og...vått..(?). Tørr humor er opprinnelig den dårlige versjonen, mens våt, også kalt bra, humoren er da en "gode" humoren.

Men tiden forandrer seg stadig og alt er retro i denne tiden vi har valgt og kalle modernismen. Alt "nyskapende" og radikalt får første pris. Så da har selvsagt dette med humor blitt snudd helt på hodet. Det som før var tørt har nå blitt den regjerende humoren. Allebarnavitser som ikke rimer har for eksempel blitt dem som folk ler best av: Alle barna sykla uten om Trine... for hun satt bakpå med Per Edvard. Eller er det bare det at folk har blitt mer strategiske og taktiske i dette emnet?

Vi, hvert fall noen av oss, har begynt å mestre dette med å melke en vits for alt den er verdt, noe a’la det samme "Hits for kids" gjør med gamle sanger (bortsett fra at det vi gjør er gratis og ikke djevelens verk). Dette med bruk av pauser og slikt for å skape en spenning som man da kan brutalt voldta etterpå og overaske folk, skape en slags dynamikk i forhold til det gamle. En annen teknikk som en god venninne av meg bruker mye, som jeg da også har kopiert og fylt ut mitt eget humortaktikk repertoar, er å si noe ganske lite morsomt som man gir utrykk for at man selv syns er morsomt som et slags forebyggende neddrag før finalen. Man sier så noe som egentlig ikke er fullt så morsomt men inneholdende spor av nøtter. Da vil den taktikklagte vorspielvitsen støtte opp denne andre vitsen og får den til og virke brakende festlig i kontrasten mot den første. En slags kabal hvor man bygger på med vitser som har stadig større og større tilløp til festligheter.

Så finnes det jo disse folkene som i utgangspunktet utarbeidet dette matrix hvor alt morsomt er svart og hvitt, tørt og vått, varmt og kaldt. De prøver nå og ta knekken på både meg, Morpheus og Neo. Disse velger konstruktivt og ikke le av oss som har gjennomskuet simulatoren og bryti’ oss løs. Og de skjeller oss også ut så fort de merker at våre vitser slår igjennom gang på gang. Hvem er egentlig disse "humor-intelektuelle" eplekjekke agentene som absolutt må ha vitser bygd opp av flere timers tenking og spekulering, og hvem tror de egentlig at de er? Nei personelig syns jeg det er og gå imot din egen strøm og ikke kunne ha det gøy med så små ting som mulig. Har du ikke hørt ordtaket "en latter forlenger livet"? Det er greit med de som ikke liker livet sitt og vil le minst mulig, men de trenger ikke frarøve de livsglade sin lykke. Men det er vel den motsigende såkalte gyllne regelen som slår inn her "man skal være mot andre som man vil andre skal være mot deg".......